Inaktivitet er mye farligere enn overvekt

Inaktivitet fører til dobbelt så mange dødsfall som overvekt, viser tidenes mest omfattende studie av europeeres helse. Heldigvis er det lite som skal til før du reduserer risikoen for tidlig død betydelig.

Vi visste at fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor, men vi ble overrasket da vi fant at hele 676 000 europeere hvert år dør som følge av fysisk inaktivitet. Dataene våre viser at dobbelt så mange dør av inaktivitet som av fedme, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

Inaktivitet har i lang tid vært assosiert med økt risiko for hjertesykdom, kreft og tidlig død. «Tidlig død» betyr den reduserte levetiden man får som følge av en risikofaktor, som for eksempel overvekt, røyking eller inaktivitet.

4.januar kom Ekelund og kolleger med artikkelen som viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn overvekt gjør.

Gjennom 12 år har forskerne fulgt 334 161 kvinner og menn i ti europeiske land. De har målt høyde, vekt og livvidde, mens deltakerne selv registrerte fysisk aktivitetsnivå. NIH-professoren har ledet studien, som er den mest omfattende av sitt slag.

20 minutter gjør stor forskjell

Deltakerne i studien ble delt i fire grupper etter aktivitetsnivå. De som ble karakterisert helt inaktive hadde stillesittende jobb og oppga ingen fysisk aktivitet på fritiden. Nesten en fjerdedel av deltakerne i studien havnet i denne gruppen.

Forskerne fant størst forskjell mellom den inaktive og den moderat aktive gruppen. En liten endring i aktivitetsnivået hadde altså stor effekt.

– Budskapet er enkelt. Selv en liten andel fysisk aktivitet hver dag kan ha betydelige helsefordeler for inaktive personer. Bare 20 minutter moderat fysisk aktivitet om dagen reduserer faktisk risikoen for tidlig død med mellom 16 og 30 prosent, uavhengig av om man er overvektig eller ikke, forteller Ekelund.

Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange, ca. 5 kilometer i timen. Ekelund mener dette er overkommelig for de aller fleste:

– Det handler om å gjøre små endringer i sitt liv. For eksempel gå til jobben, eller kanskje bare gå til bussen. Man kan til og med dele opp aktiviteten i for eksempel ti minutters gange om morgenen og ti minutter på ettermiddagen, og oppnå samme effekt.

Selv om forskerne fant at 20 minutter hver dag gjør en stor forskjell, anbefaler de mer fysisk aktivitet enn dette.

– Mosjon har mange beviste helsegevinster og burde være en viktig del av våre dagligliv. Men det er mye viktigere å komme seg fra et fullstendig inaktivt liv til et moderat aktivt liv, enn å komme i gang med hardere trening som man kanskje ikke klarer å opprettholde over tid, sier han.

Enklere og viktigere enn å gå ned i vekt

Befolkningen går stadig opp i vekt, på tross av folkehelsetiltak og opplysningsarbeid. Å rette søkelyset mot inaktivitet kan ha større gevinst for folkehelsen, mener Ekelund.

Moderate mengder fysisk aktivitet har stor effekt på helsen og er enklere å opprettholde over tid enn slanking, mener forskeren. Foto: Andreas B. Johansen

– Vi skal selvsagt fortsette arbeide for å redusere overvekt og fedme i befolkningen, men å hjelpe folk å gå ned i vekt kan være en stor utfordring. Folkehelsekampanjer som oppfordrer til litt mer fysisk aktivitet kan være mer vellykket fordi dette målet er trolig enklere å oppnå og opprettholde, mener han.

Professoren mener samfunnet er orientert om fedme og overvekt i for stor grad. Store forskningsmidler bevilges til prosjekter som handler om overvekt, og mediene renner over av slankestoff.

– Vi ser fedme og slanking hvor enn vi snur oss, både i tradisjonelle og sosiale medier. Trening er også mye omtalt, mens fysisk inaktivitet ikke ofres mye oppmerksomhet. Det er betenkelig når vi ser hvor alvorlige konsekvenser inaktivitet faktisk har, sier Ekelund.

AV:trening.no/Even Rotevatn i samarbeid med NIH