Stress, menneskets verste fiende

Tips til stressmestring.

Stress, eller opplevd negativt stress, sammen med stillesitting, har blitt en av menneskets verste fiender. I artikkelen får du vite mer om hva som skjer med kroppen under stress, 9 ulike tiltak og 5 hjemmeøvelser som kan hjelpe deg på veien mot en bedre og mindre stressende hverdag.

Merk: Det er viktig å poengtere at dette er en artikkel som er ment for informasjon rundt negativt stress, og hva du kan gjøre for å bedre dette på egenhånd om det påvirker deg og din hverdag. Mange har en stresset hverdag hvor det ikke påvirker hverken det ene eller det andre, så dette er veldig individuelt.

Hva er stress?
Stress er en samlebetegnelse av flere tilstander, hvor det under her blir nevnt tilstander som angst, uro, overbelastning og negativ opplevelse rundt noe. Stress er et negativt ladet ord nå til dags, men før var stress det som gjorde at folk overlevde, da stress kun var forbundet med fysiske trusler. De måtte skape en stressreaksjon i kroppen for å jakte, overleve og vinne. Dette var en akutt type stress som ikke påvirket kroppen noe nevneverdig i forhold til det vi opplever i dag. Nå er stress noe helt annet, da vi har flere forskjellige typer av stress.

Stressmekanismen er akkurat den samme, men alt annet rundt har endret seg. Man har tre ulike typer stress: Fysisk stress, emosjonelt stress og psykologisk stress. Alle disse kan påvirke hverandre. Fysisk stress er når kroppen begynner å lide på grunn av en belastning.

Emosjonelt stress kan være psykiske påkjenninger som kan utløse frustrasjon, sinne, angst og depresjoner. Psykologisk stress er det vi kjenner som langvarige negative påvirkninger av kroppen vår, som kan føre til tvangshandlinger, fobier, personlighetsforstyrrelse og lignende.

Det er også viktig å skille mellom negativt og positivt stress. Negativt stress er det som alltid oppleves som negativt, mens positivt stress er nødvendig for vekst og utvikling blant enkeltindivider. Man bygger seg stadig opp en sterkere og sterkere psyke som kan håndtere stress bedre.

Hvordan påvirker stress oss?
En stressreaksjon kan være svært individuell etter hvordan den påvirker oss. Du har enkelte som påvirkes veldig negativt av en bestemt handling, mens andre ikke påvirkes i det hele tatt av den samme handlingen. Det ser man ofte ved for mye jobbing blant annet. Enkelte liker jobben sin og tenker ikke over at man har jobbet 30 timer mer i uka enn det som var planlagt, mens andre ville reagert med en negativ stressreaksjon som kunne påvirket denne personens hverdag.
De to ulike stresshormonene vi har i kroppen er adrenalin og kortisol. Begge disse skilles ut i binyrene, adrenalin i margen og kortisol i barken.

Adrenalin er det stresshormonet som gir raskest effekt. Det trenger vi for at kroppens eget forsvar skal virke. Det er dette som slår inn ved ulike stressreaksjoner hvor man blir redd eller sint. Mange har kanskje sett filmer av mødre som løfter opp fronten på en bil når ungen ligger under det ene hjulet. Da er det blant annet adrenalinet som hjelper til i denne prosessen. Hvis hun da skulle gått tilbake etter situasjonen og løftet den samme bilen, så ville hun ikke klart å rikket på bilen en gang. Dette beviser hvor sterkt kroppens forsvar egentlig er. Det som gjorde at denne dama klarte å løfte bilen skjer ved en nevrologisk stressrespons, gjennom noradrenalin og adrenalin; man øker hjertefrekvensen, blodtrykket og muskelkontraksjon.

Alle har nok kjent en skikkelig adrenalinboost noen ganger, og det er viktig for kroppen. Det har en sterk mental virkning ved at man blir mer konsentrert og tør å gjøre noe utenfor komfortsonen.

Så har vi kortisol, det langtidsvirkende stresshormonet som produseres når adrenalin og noradrenalin ikke gir mer ønsket virkning.

Her er det veldig stor forskjell på det «positive» kortisolet som er kroppens egen medisin, bekjemper infeksjoner og skader, og gjør at lever kan frigjøre energi og at muskulaturen kan yte mer. Det «negative» kortisolet er mer langsiktig og kan bryte ned slimhinner, øke fettlagrene og gjøre at bindevevet svekkes.

Forskjellig reaksjon på stress
Som jeg nevnte innledningsvis, så har mennesket en individuell oppfattelse av hvor stor en stressreaksjon er. Her kommer det negative stresset inn. Det vil si at om man har en stressreaksjon i kroppen, så vil dette påvirke det autonome nervesystemet vårt gjennom økt sympatisk aktivitet. Økt sympatisk aktivitet over tid påvirker kroppen vår i negativ grad da det kan føre til kronisk stress. Det er da når hormonsystemet, kortisol og den sympatiske aktiviteten ikke går tilbake i balanse. Men at den stadig opplever noe som negativt stress. Dette kan være en ond sirkel å komme inn i. Negativt stress kan over tid føre til smerter uten at du ante hva som skjedde på grunn av den økte aktiviteten i nervesystemet, men også grunnet utskillelsen av kortisol.
Mange forbinder negativt stress med ulike hverdagslige ting, hvor de vanligste er som regel sykdom, ikke fornøyd med utseendet, ikke fornøyd med jobben, ekteskapsproblemer, ustabil økonomi, tap av arbeid, ny jobb/studie hvor du må prestere for å beholde den, brudd med partner og lignende.
Alt dette kan(må ikke) føre til ulike symptomer som endret pustemønster, nedsatt imunforsvar, hodepine, nakkesmerter, spenninger, tretthet, irritabilitet, lave energinivå, nedsatt matlyst, nedsatt sexlyst, urolig hjerte, depresjoner, dårlig søvn, angst, økte fettlagre osv. Dette er bare en oppramsing av hva som kan skje etter negativt stress over lang tid.

Bukfettet kan øke ved stress
Man har også sett at man kan legge på seg ved for mye negativt stress over tid. Det ene er at man ofte tyr til dårligere matvarer når man har en stresset hverdag. Det andre er at kortisol påvirker de apetittregulerende hormonene, og det tredje er at man skiller ut mer kortisol ved stress, og kortisol er veldig glad i insulin(sukker). Kortisol og insulin sammen forverrer fettforbrenningen vår. Stresshormonene øker også avleiring av fett rundt magen etter et måltid. Dette fettet, bukfettet, er mer skadelig enn fettet på rumpa og kroppen ellers, som kan være risikofaktor for livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes blant annet.

Stress kan gi økt mengde magefett.

Viktig å behandle årsaken, og ikke bare symptomene
Dette er, som sagt, blitt et stort problem i den vestlige verden. Er det stress som gjør oss syke? Er det starten på livsstilssykdommene? Er det stress som bidrar til at vi bare blir mer og mer overvektige? Er det stress som bidrar til at flere og flere får psykiske problemer? Er det stress som gjør at flere og flere lider av muskel- og skjelettplager?
Mange av de jeg får på behandlingsbenken har som oftest flere ulike symptomer, selv om mye av dette kan relateres til for mye negativt stress over tid. Det er spennende å se hva hjernen vår er kapabel til, og hva det egentlig kan påvirke oss, både positivt og negativt. I dette tilfelle, negativt.

Det er slik at jeg som behandler kan hjelpe en «stresset» person under og rett etter behandlingen ved å dempe symptomene, men dette vil kun være brannslukking når gløden fortsatt er til stede. Årsaken som da er stresset, ligger fortsatt der. Så det hjelper fint lite om en person kommer til meg for behandling, men samtidig følger det samme livet som han/hun har fulgt før behandlingen. Det kreves endringer! Det er endringene du selv gjør i hverdagen som vil gjøre deg smertefri, ikke selve behandlingen i seg selv. Behandlingen kan være med på å dempe symptomene, men ikke endre årsaken. Derfor er det din oppgave å gjøre noe med det for å skape varig endring i smertebildet.

Negativt stress over tid kan føre til endret pustemønster ved at de primære pustemusklene ikke blir aktivert i like stor grad, som gjør at de sekundære pustemusklene ved hals, bryst, skulder og nakke må ta over en større del av jobben. Derfor er det ofte vanlig med smerter i dette området når du er stresset. Det blir da en overbelastning av selve muskulaturen og de andre strukturene rundt de beskrevne områdene.

Tips til hvordan du kan ta kontroll over det negative stresset:

• Håndtering av stress er kanskje det viktigste punktet her. Ikke tenk at du kommer til å få nakkevondt og hodepine for at du er litt stressa. Hjernen vår styres mye av dine tanker. Forbinder du stress med nakkevondt eller hodepine, så vil du også være mer disponert for å få det. Gjør ditt ytterste for å nullstille dette, og ikke la deg affisere av at du kjenner deg litt stressa. Stress er normalt i små mengder. Mange opplever for mye input som noe negativt, men det trenger ikke være det. Det er mulig å lære seg å ikke bli stresset av det man utsettes for. Ikke ta alle oppgaver like alvorlig, eller øv deg på å takle situasjoner som er stressende på en bedre måte.

• Finn ut hvorfor du er stressa, og gjør noe med det. Altfor mange hater jobben sin og har det ikke bra i løpet av hverdagen. Man skal trives i en jobb eller hjemme. Gjør du ikke det, skap endringer. Livet er for kort til å gå rundt å mistrives. Lev et liv du ønsker å leve, ikke et liv du lever på grunn av tilfeldigheter!

• Tenk positivt og vær fornøyd med deg selv og det du gjør. Ofte møter man folk som klager over ulike ting. Hvis man heller klarer å være litt mer «positive minded» til det meste, så vil dette hjelpe deg langt på vei. Har du først startet med det, så blir det ofte en vane også. Du blir ikke den mest populære personen i klassen om du går rundt å klager over det ene og det andre hele tiden.

• Gjøre mer av det du har lyst til og blir glad av. Ønsker man å dra på ferie, så dra på ferie. Det blir ofte ikke noe vanskeligere enn det du gjør det til selv. Ikke tenk begrensninger. Det finnes alltid en løsning på et problem.

• Altfor mange fokuserer på hva de ikke kan gjøre, i stedet for å fokusere på hva de kan gjøre. Vri om tankesettet.

• Bli en YES- person! Test ut ulike ting og ikke vær redd for å komme utenfor komfortsonen.

• Smerte- og stresshåndtering! Mange skylder på stress og lever bak denne «unnskyldningen» når de har smerter, men kroppen vår er litt mer kompleks enn som så. Det er ikke små enkelte saker som avgjør om vi opplever smerte, men det er kroppens totalitet dette avhenger av.

• Ta kontakt med en dyktig coach. Det hjelper å snakke med noen om det du opplever som negativt i løpet av dagen, for da å få råd til hvordan du kan endre «mindsettet» til noe mer positivt. Før var det tabu å prate med profesjonelle om sine utfordringer. Nå er det bare mer og vanlig. Flere og flere gjør det, med svært gode resultater. Idrettsutøvere, direktører, eiere, ansatte og andre personer som vil prestere sitt aller beste, gjør dette.

• Sist, men ikke minst. Trening og aktivitet! Trening er den beste medisinen, og det trumfer alt annet. Beveg deg minst 30-60 minutter hver dag. Stresshormonene reduseres kraftig ved fysisk aktivitet.

Gjør noe med stressnivået ditt, det vil hjelpe deg til å gå gjennom dagene med et bedre humør, mer energi og samtidig holde deg smertefri!

Av:trening.no/Espen Arntzen