De gode matvanene dannes i familiehjemmet

Norske ungdommers inntak av frukt og grønnsaker er lavere enn anbefalingene fra norske helsemyndigheter. Det kan være fordi de på hjemmebane ikke blir oppmuntret til å spise sunt, eller fordi tilgjengeligheten på slikt ikke er god. Det er nemlig hjemme hos familien gode kostholdsvaner først og fremst dannes, og da gjerne på grunnlag av kunnskap.

Mange faktorer
Fokuset på sunn kost ser ut til å være konstant økende, og per i dag er de aller fleste av oss klar over de positive effektene frukt og grønnsaker har i kroppen. Helsemyndighetene har dessuten etablert lett tilgjengelige retningslinjer i form av matvaremerking og kunnskapsmateriell.
I en bacheloroppgave i folkehelse og helsefremmende arbeid ved Universitetet i Bergen denne våren, har studenten sett på hvordan sunne holdninger i hjemmet påvirker matvarevalg videre i livet.
Ettersom frukt og grønt har tydelig helsefremmende og forebyggende effekter, er det fordelaktig å etablere vaner tilknyttet inntaket i ung alder, for en forebyggende helseeffekt med tanke på kostholdsrelaterte sykdommer senere i livet. Ved å etablere positive holdninger og preferanser til frukt og grønt tidlig, øker sjansen for en aktiv livsstil og redusert sykdomsrisiko videre i livet.

Fem om dagen for de få
Helsedirektoratet anbefaler alle i befolkningen å spise minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær hver dag, tilsvarende 500 gram. Ifølge Norkost er det gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt og bær ca. 360 og 390 gram per dag for henholdsvis menn og kvinner. Det er så få som én femtedel av den voksne befolkningen som inntar den anbefalte mengden.
En studie som har sett på de viktigste determinantene for frukt- og grøntinntak viser at sammenhengen mellom foreldres inntak og deres barns inntak korrelerer. Ved at barn og unge blir servert frukt og grønt fra tidlig alder, utvikles det smakspreferanser for disse matvarene. Sjansen for at frukt og grønnsaker er naturlig å ha tilgjengelig i hjemmet samsvarer naturlig nok med foreldrenes preferanser og valg basert på holdninger og kunnskap. Er ikke barn vant med å spise frukt og grønnsaker hjemme, er sjansen liten for at de vil velge dette på egen hånd utenfor hjemmet.
Selv om man i ungdomstiden i stor grad er utsatt for påvirkning fra sine venner, klassekamerater, lagkamerater med mer, har det blitt hevdet at det faktisk kan være livsstilen som avgjør hvor man finner sin sosiale tilhørighet. Gjennom sine preferanser og holdninger til alt av kultur, og deriblant mat, viser på denne måte hvem man er, hva man står for og identifiserer seg med.

Hvorfor er det da så vanskelig?
De fleste mennesker har et ønske om å leve lenge, sunt og godt, men mange opplever at en sunn livsstil kommer i konflikt med behovet og ønsket om å leve godt i nuet.
Handlingene vi gjør styres av kunnskapen vi har, men kunnskap i seg selv er ikke nok til å endre atferd. For å gjennomføre endringer må også verdier, preferanser og personlige holdninger justeres til å svare til kunnskapen. Dersom både holdninger, preferanser og kunnskap er etablert i familien, vil det ikke oppfattes som en belastning eller en reduksjon av livskvalitet å ta sunne valg både i og utenfor hjemmet, uavhengig av sosial kontekst.
Gjennom å oppmuntre til å velge frukt og grønnsaker fremfor usunne alternativer, og begrunne dette med kunnskap om fordelene ved å spise sunt, kan unges inntak øke og med det være et viktig helsefremmende tiltak.

I en studie av familiemåltider hadde deltakerne som spiste slike tydelig høyere inntak av næringsstoffer som fiber, kalsium og enkelte vitaminer og lavere inntak av transfett og mettet fett enn de som ikke hadde etablerte matvaner sammen med familien. Det kan både komme av at de har utviklet sunne vaner hjemme hos familien som de tar med seg ut, men også av at sunne måltider hjemme «jevner ut» eventuelle mindre sunne valg for eksempel sammen med venner.




FAKTA
Fordi frukt og grønnsaker er solide kilder til næringsstoffer, vitaminer og mineraler, gir de gunstige helseeffekter både på kort og lang sikt.
Et tilstrekkelig inntak av frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som overvekt, noen typer kreft, diabetes type 2, samt hjerte- karsykdomer.
Determinanter som er med å på å avgjøre hvorvidt familiesituasjonen legger grunnlag for et fordelaktig kosthold, er sosioøkonomisk status, preferanser, tilgjengelighet, foreldres funksjon som rollemodeller, mestringsforventning, identitet og vaner.
KILDER
Brug, J., Bere, E., de Bourdeaudhuij,I., Tak, N.I., & te Velde, S.J. (2008). Taste preferences, liking and other factors related to fruit and vegetable intakes among schoolchildren: results from observational studies. British Journal of Nutrition: 99: 7-14. doi:10.17/S0007114508892458

Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo, Mattilsynet(2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. (IS-2000). Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost...

Helsedirektoratet. (2013). Utviklingen i Norsk kosthold 2013. (IS–2115). Hentet fra http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/utvi...

Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. (IS-2170). Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefal...

Regjeringen. (2007). Oppskrift for et sunnere kosthold – Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen(2007–2011). Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporte... M., Bere, E., Brug, J., Due, P., Klepp, K-I., Krølner, R., & Lytle, L.

AV: TRENING:NO - Charlotte M. S. Karlsen